- Mítt alfagra land
- Tú alfagra land mítt, mín dýrasta ogn!
- á vetri so randhvítt, á sumri við logn,
- tú tekur meg at tær so tætt í tín favn.
- Tit oyggjar so mætar, Guð signi tað navn,
- sum menn tykkum góvu, tá teir tykkum sóu.
- Ja, Guð signi Føroyar, mítt land!
- Hin roðin, sum skínur á sumri í líð,
- hin ódnin, sum týnir mangt lív vetrartíð,
- og myrkrið, sum fjalir mær bjartasta mál,
- og ljósið, sum spælir mær sigur í sál:
- alt streingir, ið tóna, sum vága og vóna,
- at eg verji Føroyar, mítt land.
- Eg nígi tí niður í bøn til tín, Guð:
- Hin heilagi friður mær falli í lut!
- Lat sál mína tváa sær í tíni dýrd!
- So torir hon vága - av Gudi væl skírd -
- at bera tað merkið, sum eyðkennir verkið,
- ið varðveitir Føroyar, mítt land!
|
- Min Skønneste Land
- O, Færø så fager, min dyreste skat!
- Når vinterstorm brager, i lun sommernat
- du drager derude mig hjem i din favn.
- I øer så prude, Gud signe det navn,
- som fædrene gav jer, da de fandt bag hav jer.
- Ja, Gud signe Færø, mit land.
- Hin solglans, som svæver om sommergrøn lid,
- og stormen, som kræver mangt liv vintertid,
- og mørket, som dølger mig fjeldryg og tind,
- og lyset, som bølger og hvisker i sind:
- Alt strenge, som klinger og lønligt mig tvinger
- at værge dig, Færø, mit land.
- Mit knæ vil jeg bøje i bøn til dig, Gud:
- Din fred, o du høje, lad bringe mig bud!
- Min sjæl vil sig sænke i dit nådebad,
- så tør den vel tænke – frimodig og glad –.
- at frembære mærket, som vidner om værket,
- der tjerner dig, Færø, mit land!
|
- Moja najlepša zemlja
- Zemljo moja, najdivnija, najdraži posede,
- Prigrljuješ me, pozivaš u naručje;
- mirna u leto, snegom prekrivena u zimu,
- izvanredna ostrva, od Boga voljena.
- Ime koje su ti ljudi dali kad su te otkrili,
- Bog te blagoslovio, Farska moja zemljo.
- Bleštav sjaj, koji leti planinske vrhove čini izuzetnim;
- Silni vetar koji zimi baca ljude u očajanje;
- Oluja koja živote odnosi, zaposednutost duše,
- Prave divnu muziku koja ujedinjuje.
- Oni me ispunjavaju nadom, verom i inspiracijom,
- Da te štitim, Farska zemljo moja.
- I zbog toga, klanjam se tebi, Bože, u molitvi,
- Da naša polja budu u miru, spasi nas, Bože,
- Očisti naše duše; slava Tebi; Blagoslovi,
- Zastavu koju podižem i popusti stres.
- Moj zadatak, visoko uzdignut,
- Da te štitim, Farska zemljo moja.
|